Hjem kjære hjem...

Da er 25 mil av turen unnagjort. Vi har hatt noen fantastiske dager på sykkelryggen og alt har gått overraskende bra. Det var først nå I slutten vi har møtt på litt tekniske problemer. David har syklet over 15 mil på et vingle hjul og uten bak bremser, Line gjorde et tappert forsøk på å fikse dem. Og etter hennes iherdige innsats ville ikke David skuffe henne med å fortelle at de fremdeles ikke fungerte.



Turen fra Nordkapp til Honningsvåg var guffen, her hadde vi et forferdelig vær, med snø, sludd, hagel, regn, og motvind. Det var en nokså kald og forblåst natt også.



Fredag 06:10 møtte de to syklistene opp på kaien I Honningsvåg bare et par minutter før skuta skulle losse. Ombord fikk vi tørke våte klær og så traff vi noen andre syklister som hadde gjennomført samme rute, men etappevis på til sammen 5 år. Hurtigruta tok oss til Havøysund, og vi ble møtt med solskinn og vakker natur. Her fikk vi også innvie statoil koppene sponset av Høgskolens kjekkeste lærer. David var fornøyd. Det tøffeste denne dagen var en oppoverbakke på 1 mil, da måtte Line ha litt sjokolade på toppen. Så syklet vi langs kysten et stykke, utrolig vakker natur, vi har syklet om kapp med reinsdyr, sett flere ørner og smakt på andre formidable naturopplevelser her I Nord. Etter en god middagspause I Kokelv var vi begge kaffe tørste og ville prøve å få fylle koppen på ny I Olderfjord. Så vi satte oss på syklene og trødde oss videre. Vell fremme I Olderfjord fant vi ut at statoil var stengt. Skuffelse. Valgte å fortsette for å finne en fin leirplass. Friluftsliv mannen David tar nemlig ikke til takke med hva som helst. Så selv etter å ha syklet over 10 mil skulle vi dra syklene langt oppi en li, for å finne en bra leirplass. Men det var vært det.



Lørdag startet med frokost I solskinn og litt slitne syklister. Første destinasjon var Skaidi for å endelig få seg litt kaffe og prøve å få fikset hjulet til david. De to mila til Skaidi gikk rimelig raskt, og begge gledet seg til is og kaffe. Prøvde å få fikse dekket til David, men uten hell. Så var det opp på Sennalandet og vi håpet på fint vær. Vi var rimelig heldige. Det ekleste var all trafikken, og alle de glane sjåførene som suste forbi oss med alt for liten klarning. Nådde Alta I 20.30 tiden, da var det bare rett opp på Nyland og få I oss litt mat, veldig uslitt etter over 11 mil på sykkelen.